Hei!
Nå er det 6 uker siden jeg fikk influensa, og kroppen er fortsatt ikke til å kjenne igjen. Rett før jeg fikk influensa var jeg i mitt livs form, og da mener jeg i en sånn sjuk form som jeg ikke trodde var mulig. Nå er jeg på et helt annet sted, og innså tidlig når jeg var i recovery-mode etter sjukdommen at det å hoppe rett inn i plan A (kjøre på mot Rotterdam med langturer og mengde og alt som hører med) bare var å legge dø, for så å iverksette plan B. Dessverre innebar plan B å få en tann operert ut, så da ble jeg side-linet enda en liten periode uten å ha fått særlig tid til å kjenne på noen form igjen.
Nå er jeg en tann fattigere, men formen er som sagt ikke helt på gli og jeg kjenner at motivasjonen for å trene meg opp til maraton før kroppen har kommet seg helt igjen ikke er til stede, da det kan slå begge veier. Har derfor besluttet å la være å løpe Rotterdam Maraton. Som en del av plan B, vurderte jeg å finne et annet vårmaraton, men da skal det skje såpass mye formmessig at jeg egentlig har lagt fra meg det også. Det virker derfor mest logisk å bevege seg videre utover i alfabetet.
Iverksetter derfor plan C som innebærer å få trent brukbart, men samtidig at jeg tar hensyn til dagsform. Lage lystbetonte økter, som skaper overskudd i beina og hodet. Det kan innebære alt fra 5×3 min hardt i motbakke til 80 min i 4:00-fart, om jeg har hodet og dagen. Men det kan også bety at jeg velger to dager uten løping for å sørge for at jeg ikke mister langsiktig motivasjon. Det vil si at jeg ikke legger så mye i den ene eller andre økta, men ser på hele denne perioden som en «bump in the road», som forhåpentligvis fader ut i løpet av våren. Heldigvis er jeg vant med å løpe etter målt laktat, og ikke henge meg for mye opp i puls og fart, så opplegget blir effort-basert slik at jeg ikke løper for hardt og føcker det til enda mer. Auto-lap sluttet jeg å bruke for et år siden, og på de fleste økter konsentrerer jeg nå kun om å løpe en gitt antall minutter, enten om det er easy eller på terskel. Det er per nå mest motiverende. Heldigvis for meg trives jeg mye på og rundt terskel, og det vet jeg bygger bra form på sikt, så jeg gir meg ikke så lett.
Når det gjelder løp fremover, så er planen foreløpig ikke satt, da jeg skal ha noen uker med brukbar trening og kjenne et formløft før jeg stiller på startstreken igjen.
Her et oppløftende bilde fra Portugal-camp i jula. Da hadde jeg hvilepuls på 37-38. Det får være målet!
Heldigvis er det nesten bare røde tall å se på yr.no fremover, og det hjelper jo en hel del.
Vi høres!
