For noen dager siden våknet jeg midt på natta og ble stående en kort stund og se ut på balkongen som var godt nedsnødd. Det var litt sånn at hvis jeg bøyde meg ned og satt på huk så var utsikten utover Oslo sperret av en vegg med snø. Det var natt til onsdag og bare en dag etter jeg hadde vært hos fysio og satt bekkenet på plass. Vanligvis pleier jeg ikke å bøye og tøye midt på natta, eller sette meg ned i en slags squat, men det gjorde jeg altså da. I det utsikten over Oslo og Torshovdalen forsvant bak veggen av snø som hadde vokst på balkongen så begynte jeg å smile. Obviously not fordi jeg så rett inn i en halvmeter med snø (serr, nok snø nå!!!), men fordi jeg plutselig var i god stand til å både bøye og sette meg ned på huk uten at det var smerter i bekkenet eller hofta. Alt glei liksom veldig bra.
Så reiste jeg meg og kom på den ene eksamensoppgaven vi hadde en gang på ingeniøren hvor vi skulle forklare hvordan og hvor man burde begynne å måke snø på en snødekket balkong. Så ivrig ble jeg faktisk midt på natta at jeg holdt på å dra frem penn og papir for å begynne å regne på krefter. Det kom selvfølgelig ann på hvor bløt snøen som lå der var, og hvordan balkongen var forankret og en hel del andre faktorer, så det ble jo dumt å begynne å spekulere for mye uten å ha alle fakta på bordet. Jeg kjente igjen følelsen jeg har hatt de siste dagene – at man ikke skal spekulere for mye uten å ha alle fakta på bordet, ikke sant. Alt det der med og ikke bruke for mye krefter på det du ikke får gjort noe med osv.
Okeeeei, det ble jo en solid digresjon! Og bare for å oppklare noe med en gang, så er overskrifta myntet på at jeg har løpt veldig raskt denne uka, ikke at det skulle bli et kort og raskt innlegg. Noen ting endrer seg sakte men sikkert aldri, og jeg klarer sjeldent å fatta meg i korthet.
Uansett, bekken og hofte samarbeider uten smerter og jeg har vært hos fysio enda en gang for å sørge for at ting henger sammen slik det skal. Det ser det altså ut til at det gjør og det i seg selv ga jo forrige uke en ekstra boost, kan du skjønne! Jeg klarte ikke å la være å bruke krefter på bekken-smertene, det ga seg jo i forrige ukes krisemaksimering. Selv om det ikke var så mye jeg kunne gjøre ved det, så klarte jeg ikke å la være å stresse over det. Jeg har blitt bedre og bedre med årene på og ikke stresse over ting som er utenfor min kontroll, men lar meg seff rive med når noe jeg setter såpass høyt ser ut til å rakne. Og ja, jeg elsker å løpe selv om jeg elsker å ha hviledag på mandager. Helt crazy, I know!
Forresten, for to år siden leste jeg meg gjennom denne boka, og den kan jeg anbefale:
Tar for seg stress i alle mulige former og setter det i sammenheng og forklarer hvordan kroppen reagerer og hvilke mekanismer som settes i gang. Anbefales!
Uansett, det var digresjon nummer to. Beklager det, men det dukket opp og føler det hot tips of today, så værsågod!
Tilbake til uka som var. Altså, for en form! Jeg har jo merket at formen har steget i det siste, men jeg har aldri vært i nærheten av å løpe som jeg gjorde på to av øktene. Sånn så det ut etter den ene økta. Løp meg rett inn i laktathimmelen på 6×3 minutter. Anbefales!
Nå hauser jeg meg vanvittig opp her, og det kan jo komme til å bite meg i halen og få meg til å tenke at jeg burde ha vært litt mer tilbakeholden med hvor koko god form jeg var i på nettopp de øktene, men det var så bra at det ville vært dumt å la være å dele det. Om jeg så leverer et crappy løp i Barcelona neste helg, så kan jeg leve en stund på følelsen jeg hadde på tirsdag- og lørdagsintervallen. Og nei, jeg løper ikke for å perse på alle intervaller og treninger, men det er klart det setter sine spor når man faktisk gjør det. Når det er sagt så er jeg ikke tilfreds med å levere kun på trening, så jeg skal løpe det jeg er god for neste søndag.
Here it goes, hentet fra Strava:
- Mandag: Hviledag.
Ikke preget etter økta i går. - Tirsdag: Syreøkt med 6×3 min motbakke 6% stigning @14.3-14.6-2 x 14.8 og 2 x 15.1 km/t.
9.0 i laktat etter 3 drag 💥
14.5 etter 5 drag 💥
1/10 på hoftevondt. Merkbar forskjell fra før! Håper det holder seg der. Har aldri løpt sånn i motbakke før. Kunne bare klemme på. Siste to dragene kosta, men elsker å klemme på! Hverken hørtes eller så pent ut på slutten der. Hehe. - Onsdag: 50 min progressivt fra 4:30-3:50 min/km + 2×2 min terskelintensitet (3:25/3:19-fart)
Gikk veldig lett på alt. 🤞 for at alt fortsetter slik og at jeg kan bli 33 år i hofta igjen asap. (Føltes som 35 nå, så får være innafor). - Torsdag: terskelintervall med 45×45″/15″ @3:15 min/km hele veien
3.6 i laktat etter 20💥
2.6 i laktat etter 45 💥Lav puls. Stabiliserte seg bra. Kostet ikke mye. Lettere og lettere utover økta! Aldri opplevd å løpe med lavere puls på en slik økt. - Fredag: 32 min progressivt fra 4:40-4:00 min/km med Arne
4:40 første 4 min, så 4:30 og 5 min raskere per km hvert 4.min. Bra fredagsdate. God form!
- Lørdag: Syreøkt med 6x1000m i enorm form @3:15-3:13-3:11-3:10-3:08-3:05 min/km. 2 min pause (90 sek etter første)
Pulsfall etter 1 min pause: 70-60-53-47-44-46Laktat etter 3 drag: 8.3 💥
Laktat etter 5 drag: 11.3💥Kunne bare klemme på hele veien uten å bli stiv. Tidenes beste 1000m-økt. Lav makspuls, men sykt pulsfall. Fornøyd! - Søndag: Rask flyt i 10 km @ 3:37-fart steady hele veien. 36:10 på 10km.
Kostet lite. Greit å øve seg på å løpe meget avslappet i 3:37-fart💥🤞🙏 Har ofte veldig gode bein etter sånne syreøkter (så sant det ikke har vært for lang økt), og valgte å kjøre 10km i (ønsket) maraton-pace for å lodde stemninga med beina om hva de syntes om den farta.
Denne uka har vært langt mer avslappende, spesielt hva gjelder ting som hopper ut av ledd, og mengden har også avtatt noe. Nå er det bare 6 dager igjen til Barcelona halvmaraton og det dummeste jeg kan finne på nå er å gjøre for mye av det gode (les: løpe for hardt eller for mye) eller evt å skli på isen eller å kutte seg i fingeren. Jeg skal prøve å unngå alle tre. Hehe. Wish me luck!
Høres om en ukes tid!
I mellomtiden kan du følge med på Instagram og Strava.
