Siden forrige uke har jammen i meg formpila pekte videre oppover og jeg har merket det på alle økter. Helt sjukehus faktisk! Men denne uka har vært litt turbulent fordi fallet jeg hadde forrige onsdag har satt seg litt mer enn jeg ønsket, og jeg har måttet vurdere fortløpende om det har vært forsvarlig å løpe med en sårhet i musklene bakpå rumpa/hofta. Dette har resultert i et par krisemaksimerende dager. Har vel innsett at løpinga betyr rimelig mye for meg, men hadde kanskje ikke trengt å gråte så vanvittig mye på lørdag, hadde jo ikke trengt det (var alene hjemme, så benyttet anledningen til gråte ut). Men jeg er menneske og man blir jo redd når noe ikke er helt som det skal. Kan også hende jeg gråt litt ekstra fordi vinter og all snøen. Hvem vet. Og ta det med ro, jeg har vært omgjengelig oppi det hele, men har bare måttet gråte litt. Det er lov!
Har ikke noe bilde fra denne uka, men her er et bilde fra innspurten i Drammen halvmaraton i august 2018. Litt sånn føler jeg meg i huet nå. Lukker øya, måker på (innenfor rimelighetens grenser!) og håper på det beste. Enten så går det, eller så går det ikke.
Foto: Sylvain Cavatz
Og la meg ikke glemme dette: oppi det hele vekket jeg plutselig Arne her en natt av at jeg skreik «KOOOOOORN!» før jeg sovnet igjen. Så det skal fadern i meg ikke forundre meg om jeg hadde tidenes mareritt om at jeg har fått i meg gluten i tillegg til at det andre (tåler ikke gluten!) Altså, litt av en turbulent uke for en skrott. Ok, ok, det ble jo en digresjon langt bort fra løping og hofter, men tusen takk det er jeg god på! Digresjoner, altså.
Ok, falt altså forrige onsdag og følte meg som en 80-åring dagen derpå. Valgte allikevel å løpe, og det gikk bra. Ble ikke verre, derfor fortsatte jeg å løpe da jeg trodde at det kun var en ømhet som bare ga seg med tiden. Gjennomførte til og med en solid langtur søndag for én uke siden uten å være nevneverdig preget, men synes heller ikke det ble noe bedre. Når ømheten ga seg så var det fortsatt en muskel eller et sted på rumpa som var noe preget, spesielt når jeg bøyde meg fremover og dette har forfulgt meg hele uka. Men jeg har en regel!
Regel
Dersom jeg kjenner noen ulumskheter så er det OK å løpe, men da må man gi seg om det forverres eller trigges ved løping. Dessuten løper jeg aldri om vondtene er verre enn 5 på en skala fra 0 til 10.
Det har aldri vært vondere enn 4 denne uka, og ofte blitt bedre når jeg løper raskere tempo, så derfor har jeg gjort mest av det. Men jeg har hatt en litt dårlig følelse hele uka da jeg ikke liker å løpe når det føles bittelitt feil. Så i dag fikk jeg heldigvis time hos fysio.
Det viste seg at bekkenet hadde hoppa ut av ledd! (Omg, går det an?!)
«Hæ? Å, herregud,» sa jeg før jeg tillot meg å begynne å gråte litt. «Og sorry for gråtinga, bare orker ikke late som,» la jeg til.
«Vant med det, så det går fint,» sa fysio.
«Hva skal du gjøre nå da?»
«Vi må jo prøve å sette det på plass igjen,» svarte han og dytta og pushet litt på punkter bakpå hofta.
Så nå er bekkenet knekt på plass, og ting skal etter planen kunne gå greit fremover og dette skal bare være en liten «bump in the road.» Jeg lader fortsatt opp til Barcelona halvmaraton 10.februar, så sånn sett passer det fint da jeg uansett skal løpe mindre i et par uker. Skreller vekk det meste av rolige økter, og satser på å få til nøkkeløktene (så sant det ikke blir vondere!!!)
Dessuten leverer kroppen min så jævlig på å restituere seg etter det ene og andre på løpefronten, så nå satser jeg på at den klarer å hente seg inn igjen på dette også. Fingers crossed!
Denne uka har altså bydd på noen av mine livs beste økter, men også mye tvil i forhold til om det var forsvarlig å løpe med en smerte uten å vite hva den kom av. Men følger som sagt reglene i avsnittet over, og det er ikke alltid lett å klare å stoppe når man er i sin livs sjukeste form. Dessuten har det merkelig nok vært vondere å bøye seg for å sette på en sko enn å løpe 15km i 3:32 min/km i snitt.
Kroppen ass!
Her kommer en oppsummering på uka som har vært – hentet fra Strava supplementert med følelser:
- Mandag: hviledag.
Jeg liker å starte mandagen med hviledag, også denne mandagen. Meget fornøyd av økta i går, ingen vondter, men fortsatt sår på baksiden av hofta/rumpa. Lurer på hva det greiene er for noe, men går sikkert over. Kjente lite på turen i går, så kan jo ikke være så alvorlig. - Tirsdag: Terskel med 7×6 min motbakke/flatt
1x motbakke 6% 12.8 km/t
2x motbakke 6% 13.0 km/t
1x flatt 0% 17.1 km/t
2x motbakke 6% 13.0 km/t
1x flatt 0% 17.1 km/t - Onsdag: Easy inkl 35 min flyt @4:03 min/km i snitt og 2×2 min terskelintensitet.
Gode bein. Ingen tegn til hoftetrøbbel.
4:40-4:30 min/km på easy. - Torsdag: Dobbel økt og tilsammen 50 min på terskel og over
- Mølle: terskel 40×45″/15″ @3:16-3:13 min/km. Lett muskulært, litt preget i hofta, 2/10 på vondt-skalaen, men ble ikke forverret utover økta. Ellers bra.
- Bislett inne: 5 runder @3:16 min/km (3276 meter) på 10:44 i rygg på Kristian Ulriksen.
Gikk veldig fint i 4 runder, så begynte det å koste bra! Fornøyd med gjennomføring. Én Redbull 35 min før start.
Fortsatt litt preget i hofta, litt bekymra, men merket ingenting i god fart, kun når jeg skulle jogge ned. 2/10 på vondt.
- Fredag: 32 min lett progressivt med Arne @4:40-4:00 min/km
4:40-fart første 4 min, så 4:30 min/km og 5 sek raskere per kilometer hvert 4.min etter det. Kjente at jeg krisemaksimerte litt under økta da jeg fortsatt er plaget bakpå hofta og tillot meg selv å gråte litt fordi jeg ble redd etter økta, da smertene var oppe å nikket på 3,5/10. Har aldri hatt bedre form eller lavere puls. 4:00-fart føles som jogging. - Lørdag: Ufrivillig hviledag.
Hadde ikke smerter når jeg sto opp, men på bakgrunn av at hofta har latt seg irritere de siste to dagene kasta jeg inn håndkle og ønsket ikke pushe kroppen noe mere. Får være grenser.
Dessuten vet jeg at etter torsdagen syreøkt så er det er i dag jeg får den tyngste dagen muskulært, så skulle uansett bare hatt en rolig løpetur på maks 60 min. Har ikke så vanskeligheter med å droppe rolige økter, men begynner å bli bekymret for hvor lenge fallet sitter i. - Søndag: 15km kontiunerlig fra 3:37-3:24 min/km. 3:32 min/km i snitt.
Dette er også persefarta fra København (Ja, vet det er på mølle, men denne mølla er ikke så halvgærn ifht ute)
5km splitts: 18:05-17:56-17:20. De siste 10km på 35:15 gikk overraskende lett.
6.2 i laktat rett etter. 5.0 ett minutt senere. Kosta lite muskulært og pustemessig. Fortsatt vondt på fallstedet bakpå hofta (men fortsatt ikke vondere enn 2/10 når jeg løper), så er sikkert klin idiot som løper, men blir ikke verre og la inn en ekstra hviledag i går og holdt på å gå fra vettet så løp med følelsene. Da går det som regel jævla bra. Aldri har det gått lettere. Enorm form! Nå gjenstår det bare å høre hva dommen hos fysio blir i morgen. Uavhengig av alt dette kan jeg anbefale folk å løpe med overskudd i beina til tider for inni helvette så lett det gikk (sett bort fra en forslått muskel).Breakdown:
8km@3:37 min/km
2km@3:30 min/km
3:33-3:30-3:28-3:25-3:24 min/km
Ok! Høres snart!
