Prosjekt NM: En herlig opplevelse og pers på 5000 meter

Nå vet jeg nesten ikke hvor jeg skal begynne, for dette var så gøy! Det var verdt all gruinga i forkant, for endorfinrushet i etterkant av løpet var så stort at jeg hadde løpt en sånn 5000 meter hver dag hvis det hadde gått an (nesten).

La meg begynne med disse to:

Mamma tok nattbussen sammen med en venninne fra Oslo til Haugesund for å heie. Og etter de hadde heiet, og vi hadde skravlet og ledd litt, så satte de seg på nattbussen tilbake til Oslo. Det var jo et slags rullende hotell, sa de. Ikke at man fikk sovet spesielt godt eller mye, med det kan man jo gjøre når man blir pænsjis og har all tid i hele verden. True that!

Jeg møtte de før løpet for en liten prat og mamma bare Å, neeeeei! Glemte flagget hjemme! Skal jeg kjøpe flagg? Skal vi lage plakat? Bjeller?  Heldigvis hadde hun husket på 17.mai-sløyfa si, så da var alle fornøyde. Alltid en god grunn til å feire noe, si!

Så må jeg nesten nevne to andre, Veronika og Silje. De er proffe og vant til å løpe i mesterskap og har stålkontroll.
Så jeg bare Ææææææ! Kan jeg gjøre akkurat som dere? Ja? Bare henger på dere som erteris hele dagen, jeg? Og det fikk jeg lov til. Så da gjorde jeg det, jeg da. Bortsett fra under løpet, ble vi enige om. Det prøvde jeg jo på i Hønefoss, og det var jo ikke så lurt, for da stakk de raskt i fra meg.
Men uansett. De hadde NM-skole og lærte bort NM-skillsa så langt det lot seg gjøre. De sørget for at jeg fikk krysset meg av lista og fikk startnummer.

Før løpet:

Og SK Vidar-teamet, altså. De passet så godt på meg. Alle måtte hjelpe alle med å feste startnummer. Mye mere moro er det også. Kanskje jeg ble stukket i ryggen med en sikkerhetsnål, men det merket jeg ikke for jeg var så nervøs at jeg sikkert kunne ligget på en spikermatte uten å ha kjent noe særlig til det.

Så var det noen som bare hvor er piggskoa dine? Og jeg bare he he, piggsko? Adios forever! Turte jo ikke å begynne med det to uker før NM, for jeg hadde jo mer enn nok med å venne meg til bane kan du skjønne. Prosjekt piggsko får jeg vente med til nyåret, for har erfart at det er lurt å begrense antall prosjekter, ellers blir det bare tull.

Over til løpet.
Planen var å ikke starte for hardt, finne en god flyt og ikke ligge først pga. vinden. Ikke noe problem, tenkte jeg, for det var nok av raske jenter som kunne ligge foran meg. Plutselig smalt det og løpet var i gang. For en gangs skyld klarte jeg å holde igjen den første runden, la meg helt bakerst og prøvde å finne den «behagelige» flytfarta. Etter én runde føltes alt så bra at jeg bestemte meg for å løpe meg opp i feltet. Litt nervøs var jeg jo, men stolte på magefølelsen og hadde trua. Det hadde allerede dannet seg en rask klynge på seks stykk litt lengere framme, men jeg hadde ikke lyst til å slippe de helt. Så da gjorde jeg som jeg ikke skulle, og la meg først i det andre feltet. Men det var så deilig! Herregud! Jeg bare VIIIIIIIIND!

Perfekt nedkjøling, spør du meg.

Har jo fått høre at det koster mer å ligge først, men jeg fikk et adrenalinrush av alle som heiet og hoiet og følte meg sterk hele veien. Prøvde meg til og med på en liten «spurt» på sisterunden, men noe særlig til toppfart har jeg ikke, så beholdt sjuende plassen, løp inn til solid pers, og stoppet klokka på 17:15.
Hurra!

Silje vant hele greia, og Veronika kom på 3.plass, bare et blunk unna 2.plassen.
Men se, alle smilte:

Etter løpet så kom jeg på at jeg måtte ta enda flere bilder for jeg skulle jo blogge. Klarte å late som jeg var rolig og avbalansert i ca. 5 sekunder, men så bare, hallooooo allle sammmen! Kan jeg ta bilde? Det var tydeligvis ikke så vanlig å ta miks-bilde på tvers av klubber, men så er det jo ikke vanlig for meg å være med i NM heller. Plutselig satt jeg der i kongestol og lo så jeg gråt.

Nesten alle:

Altså, dette var så sjukt moro!

Tips: Aldri gi deg, for plutselig sitter du der og skreller et par bløtkokte egg sammen med norgeseliten tidlig en fredagsmorgen.

Snakkes.